Kjære venner, trofaste lesere.

Jeg har vært borte en stund. Og nå kjenner jeg meg ikke igjen. Det er jo sånn med oss som er uvant med ytre forandring. Vi har det nok altfor godt. Men. La meg få rake av meg barten eller klippe håret. Det er opp til meg. Men plasser du meg i et ukjent og svart landskap. Da vil jeg, som det vanedyr jeg er, søke meg ut, finne et annet sted å være.

Takk for tilliten dere som fortsatt leser. Som fortsatt er innom av og til. Jeg er lei meg fordi jeg ikke har svart, ikke har vist meg som den gentleman jeg burde være. Men likevel: En takk til dere alle. Vi møtes på andre arenaer.

Hilsen Jan